Saftbygda

Når jeg tenker på Sogndal tenker jeg på saft. Saft og syltetøy. Og Tone Damli da. Gjengen i Infinitium Movement dro til saftbygda for å ta tempen på Fjellsportfestivalen. Det gikk ikke helt som planlagt. Gjengen i Infinitum Movement ble invitert til Fjellsportfestivalen for å holde foredrag om sporløs ferdsel. Mens Markus sto på stand og Simen var i skibakken benyttet Oda, Madeleine og jeg muligheten til å kikke på stavkirka. Snøen lavet ned, og veiene ble glattere og glattere. Selv på beina var det vanskelig å holde kontakt med underlaget. Vi bestemte oss for å komme oss tilbake til sentrum. På vei tilbake skjer det som ikke skal skje. Bilen mister festet. Først smeller vi inn i autovernet på høyre side. Bilen snurrer rundt i veibanen og smeller inn i autovernet i motsatt kjøreretning. En bil kommer mot oss. Den klarer heldigvis å slakke ned. Bilen vår spretter over i vårt eget kjørefelt igjen. Til sammen er vi i autovernet tre ganger. Sprettballbil. I det lille sekundet jeg rakk å tenke før vi smalt inn i autovernet i motsatt kjøreretning, tenkte jeg “Dette kommer til å gå veldig veldig galt”. Det er en spesiell følelse å vente på å finne ut av om autovernet holder eller om vi kommer til å rase gjennom og ned i fjorden. Autovernet holdt. Etter et legebesøk har Madeleine har fått konstatert brukket ribben. Oda og jeg har fått oss en sleng i rygg og nakke. Vi har vært utrolig heldige. Det kunne gått så mye verre. Til tross for litt smerter og en skikkelig støkk, gjennomførte vi foredraget om bærekraftig friluftsliv. Her representert ved Markus. Som innledergave fikk vi et nett med saft og syltetøy. Som seg hør og bør. Vi hadde planlagt mye sprell i Sogndal, men vi valgte å ta det med ro. Søndags morgen tok jeg meg en tur alene i sentrum av Sogndal. Det beste med å forlate Grønlandsleiret i Oslo, er stillheten. Det å ta seg tid til å kikke på Sognefjorden. Kjenne litt på hvordan kroppen har det. Ta en pust i bakken – det var verdt hele turen til Sogndal. Både turen til og fra Sogndal, ble for min del gjort med buss. Turen til Sogndal ble gjort nattestid, og jeg fikk med meg lite av landskapet jeg bevegde meg gjennom. Heldigvis fikk jeg mulighet til å kikke på fjordene, bygdene, snøen og fjellene på vei hjem igjen.  ]]>

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *