Maddam! 🙂 Først må jeg innlede med å beklage om du føler deg kritisert eller angrepet. Det har aldri vært meningen. Jeg tror nemlig vi egentlig ikke er så uenige. Så til innlegget ditt som var et svar på to artikler om kvinnen og naturen og å være på tur som en jente som jeg har skrevet i UTEmagasinet. Du tar opp et veldig viktig ord, nemlig fremstilles. Som du sier “Det er ikke en beskrivelse av hvordan virkeligheten rent faktisk er.” Hvorfor mener jeg at det er problematisk at det fremstilles som at det bare er menn som lengter ut? 1. Fordi jeg ikke opplever at det er sånn. Kvinner gjør også det. 2. Fordi det blir en selvoppfyllende profeti. Hvis man fremstiller det som om det bare er menn som er på tur, så blir det bare menn som er på tur. Det vil skyve kvinner fra seg. Her opplever jeg vi at vi er enige. Men jeg opplevde at du også mener at det i hovedsak er mannen lengter ut, og kritiserte det. Det tror jeg mange kvinner ikke kjenner seg igjen i, og kan føre til at flere kvinner vegrer seg for å dra på tur. Jeg har vel kanskje nå forstått at det ikke har vært helt det du mente. Der vi kanskje er litt uenige, er at kvinner ikke blir fremstilt på samme måte som menn i media og at kvinner ikke drar på langtur alene. Du har nok rett i at det er flere menn enn kvinner som både drar på langtur alene og som blir omtalt i media, men kvinnene er der også. Derfor skrev jeg i tillegg til de to nevnte innleggene også en artikkel om mine 10 kvinnelige friluftsforbilder. Blant dem er Villmarksjenta som kryssa Norge på tvers alene som 16-åring, og hadde en dokumentar om det på NRK. Blant dem er Liv Arnesen som var første kvinne som gikk til Sydpolen uten støtte eller etterforsyninger. (Jeg ser på Liv Arnesen som a-naturkjendis. Hun har vært gjest på Late Show med David Letterman) Jeg vil ha enda flere kvinnelige friluftsforbilder. Enda flere damer på TV og i magasinene, og da må vi vise dem frem. Det gjør vi ikke ved å se skogen for bare menn. Eller bare Lars Monsen. Vi må se alle de kick ass damene. Som fylkeskoordinator i Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark, Mariken Kjøhl, skrev på twitter. Det er 10 av mange! I forbindelse med kvinnedagen skrev Mariken om samme tema hos Harvest – Friluftsfolket, det er oss! I sin artikkel nevnte Mariken mitt navn som ei av dem som inspirerer henne. Og hun inspirerer meg. Jeg gikk langt alene. Og ja jeg skreiv om det i blogger og posta bilder i sosiale medier. Man kan lett argumentere for at det er en trend, men jeg vil dog påstå at jeg aller mest gjorde det for meg selv og min egen mestringsfølelse. Ikke for å skryte av det i sosiale medier. Jeg ville bevise at nybegynnere, som meg selv, også kan være på langtur alene. Hvordan inspirerer vi hverandre om vi ikke skriver eller forteller om det? For at jeg kunne våge å dra på langtur alene, så var jeg helt avhengig av å se til andre som har vært lenge ute alene. Som har den samme iboende lengselen etter å bare “må” ut. Og de var ikke menn. De jeg fant i magasinene, på TV og i sosiale medier var kvinner. Derfor turte jeg også. Hilsen Malin som ironisk nok ikke er på tur, men på kjøkkenet og baker brød.]]>