Min gamle klassekamerat ville bli med. Joachim. Ikke det at han heller har gått på rulleskøyter før, men han er en bajas med en iboende forståelse for ting med hjul på. Joachim og jeg gikk i klasse på videregående, men hadde ikke sett hverandre siden. Likevel visste jeg at han, akkurat som meg, aller helst bare vil være på tur. Under kommer en oppsummering i bilder, men først må vi takke dem som må takkes. Først og fremst må vi takke Stormberg som er vår hovedsponsor. De har også lagt ut en bildeblogg fra turen. I tillegg må vi takke: – Petter Nielsen for en artig idé – Mathis Marien for opplæring på rulleskøyter – NRK Sørlandet for samarbeidet, og da spesielt Sander Heggheim og Hans Erik Weiby – XXL Majorstua for hyggelige rabatter på utstyr – Lamholmenfestivalen for festivalbilletter – Miriam Andrea Jøms for lån av rulleskøyter – Eirik Ulltang m./ familie for overnatting – Øystein “fra feriekolonien” Tennfjord for moskussafari – Mattias for pizza – Norsk Villreinsenter for overnatting – Markus Wegge for klatreturen på Eggum og opp Svolværgeita – Torbjørn Preus Schou for at du holder ut med en hyperaktiv samboer – Alle de ålreite folka vi har møtt på veien Vi startet turen med å kjøre til Bergen. Joachim skulle nemlig delta i norgescup i biketrial. Han kom på andreplass. På veien til Bergen stoppet vi for å bade og teste slakk line. Fra Bergen kjørte vi gjennom Jotunheimen for å besøke Øystein på Norsk Villreinsenter. I Joutunheimen måtte vi få utløp for litt overskuddsenergi. På Dovre viser naturveileder Øystein oss moskus. Etter timesvis på tog og båt kom vi til slutt til Moskenes. Derfra gikk vi på rulleskøyter til Å, ytterst i Lofoten. Jeg var livredd og klamret meg til autovernet hele veien, fem kilometer. Det gjorde ikke Joa. Dag to faller jeg ordentlig, og skader halebeinet ganske kraftig. Etter det gikk jeg på smertestillende hele turen. Tatoveringen min på armen som sier “Der hvor asfalten aldri når” lyver. Vi får en utrolig hyggelig invitasjon av Markus Wegge. Han og brødrene hans er aktuell med kinofilm i oktober fra turen deres til Bjørnøya. Sammen med Markus drar vi til Eggum for å klatre. Dinglende i veggen kommer ideen om å klatre Svolværgeita. Og Joachim skulle gjøre det med rulleskøyter. Selvsagt. Dagen i forveien overnattet vi på surfeparadiset Unstad, og fikk lekt oss i bølgene. Da vi var i Svolvær ble det arrangert en musikkfestival. Lamholmenfestivalen, og vi hadde fått sponset festivalbilletter. På festivalen spilte blant annet Stage Dolls og Violet Road. Malin fikk en svett klem av gutta i Stage Dolls. Lofoten er en enorm lekeplass. Nå hadde vi brukt litt for mye tid på denne SFO-en for voksne. Skulle vi klare å krysse Lofoten måtte vi nå gå ekstra lange dagsetapper. Og gå. Og gå. Og gå. Og gå. Og gå. I Kabelvåg begynte tårene å trille. Smertene i halebeinet var nesten uutholdelige. Fem kilometer igjen til Svolvær. Joachim var allerede fremme. Den mannen er en maskin! Jeg lot tårene renne til jeg kom frem. Klokken ett på natten var vi fremme i Svolvær. Jeg ga meg der, men Joachim ville gå de to siste milene over til Vesterålen. Han har krysset. Takk for turen! Den har vært legendarisk. ]]>
Tar av meg hatten Malin. Tøffeste jenta i klassen. Stå på videre og lykke til med alt du har planlagt fremover. Håper det går bra med stumpen, for som man sier, Når enden er god er allting godt.,,,,,,,he he
Hilsen Eia.