HJEM – et #mikroeventyr

I vinter tikket det inn en e-post. “Til friluftsneket”, sto det i emnefeltet. En invitasjon! Invitasjonen var fra Marte. Akkurat da kunne jeg ikke helt komme på hvem Marte var, men så gikk det opp for meg. Det er jo hun som bare skulle spise mat fra Sørlandet i en hel måned, det er hun som har skrevet boka “Spis Sørlandet”, det er biologen som er leder for Naturvernforbundet i Kristiansand. collage  malin, marte, hegg Marte hadde lyst til å vise meg vårens nyttevekster. Er det noe jeg er dårlig på så er det hva som kan spises i naturen. Da jeg var barn spiste jeg en revebjelle fordi den så så fristende ut. Jeg takket selvsagt ja til invitasjonen, og spurte om vi kunne gå i nærområdet til mitt barndomshjem. Jeg hadde så lyst til å bli enda bedre kjent med skogen der jeg vokste opp. Området som jeg vokste opp i som barn er et naturreservat. Her har jeg rast rundt i skogen. Kjenner den godt, men jeg har ikke tenkt så nøye over at naturen her er veldig verdifull. At orkidéen som lever her er sjelden. Marte foreslo at vi skulle sove under en heller. Det syns jeg var en strålende idé. Et lite eventyr. Et #mikroeventyr som Marius Nergård Pettersen og Alistair Humphreys snakker om. Et lite steg til siden. Ettdøgnsekspedisjon. Marte møtte meg ved mitt barndomshjem. Det var meldt regn hele dagen, hele natten og hele neste dag. Slik ble det også. Vi la i vei likevel. Marte stoppet opp, fremdeles i nabolaget. Har aldri tenkt over at man kan spise geitrams, men det kan man altså, så det gjorde vi.             “Stopp, jeg har noe jeg vil vise deg”, sa Marte. Hun holdt opp et blad. Spurte meg hva planten heter. “For meg ser det ut som liljekonvall”, svarte jeg. Jeg vet at liljekonvall er giftig, og ble litt bekymret over at vi skulle spise den. Aller helst ville jeg unngå reprise av legevaktbesøket fra den gang jeg spiste revebjelle. ramsløk red Marte bekreftet at den likner, men ba meg om å lukte på den. Det luktet hvitløk. Så gikk det opp for meg, for Marte i Grønne Jenter har nemlig snakket om det før. Det var ramsløk! Marte rotet frem lefser, snøfrisk og skivet fenalår av sekken. Hun ba meg plukke ramsløk. Så spiste vi ramsløksruller. Det var så godt at jeg måtte be om å få lage en til. lage ramsløksrull red Marte viste meg flere spiselige planter. Jeg har en utrolig dårlig hukommelse, og tror kanskje ikke at jeg er kapabel til å huske mer enn to eller tre av gangen.  Én var noe hun kalte japansk rabarbra. Eller, hva var det den het, egentlig? Vi gikk over ei myr med kjøttetende planter. Jeg vet at det ikke er særlig uvanlig, men jeg ser alltid for meg de kjøttetende plantene i Super Mario. Til tross for at det er litt skuffende at de ikke kan spise italienske rørleggere, så er de liksom litt eksotiske likevel. collage myr og tre Vi gikk til den omvendte båt. Det er et fjell som, ikke overraskende, ser ut som en båt som ligger opp ned. Der er det også en heller. Det var der vi skulle sove. En luring hadde fortalt oss at det kom til å være tørt under helleren, selv om det regnet. Jeg våknet av lyden av regndråper. Ofte kan lyden av regn være beroligende, koselig. Det er ikke tilfelle når lyden av regn er mot liggeunderlaget ditt. Dunk dunk dunk. Det føltes som om beina mine lå i et badekar fylt av vann. Jeg overbeviste meg selv om at det nok bare var beina mine som hadde sovnet, og derfor kjentes rare. Jeg prøvde å massere dem. Få tilbake blodsirkulasjonen. De sov ikke. De lå i et basseng av regnvann. Hele soveposen var gjennomtrukket av vann. Jeg badet. Jeg kikket på skoa mine. Fylt til randen med vann. Jeg lengtet hjem til dusjen og til min egen dyne. Jeg var litt forundret over at Marte ikke våknet, men hun sov. Da hun våknet var også hun kald og gjennomvåt. Klokka var seks. Sola var stått opp. Vi kastet raskt i oss litt frokost, og startet på hjemveien. Da kroppen var blitt varm og snakketøyet varmet opp, gikk praten like lett som i går. Skravlejenter. Jeg gikk på bussen tilbake til barndomshjemmet mitt. Resten av byen dro på jobb med morgentrynene sine.]]>

One thought on “HJEM – et #mikroeventyr

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *