Stormberg og jeg deler de samme verdiene. Det er derfor jeg i hovedsak bruker dem, og jeg brukte dem lenge før jeg ble tildelt Stormberg-stipendet. For meg er det avgjørende å ta vare på den naturen jeg skal oppleve. Slik tenker Stormberg også. De ivaretar mine verdier innenfor miljø, dyrevern og menneskerettigheter. For meg er Stormberg en av de få troverdige på disse punktene. Sjekk ut mer her. Jeg er stolt av å bære deres logo på brystet når jeg er på tur, og  stolt over å få lov til å være modell for deres neste vinterkolleksjon. Stormberg bruker nemlig vanlige mennesker med normale kropper som modeller. Vi dro til Hovden i ei uke. Hilde og Jan Rune jobber i Stormberg. De første dagene fikk jeg ha dem helt for meg selv. Jan Rune som er fotograf, fortalte at han hadde funnet den perfekte plassen for å ta bildene. Ved søppelcontaineren… Jeg spradet rundt i ullundertøy ved søppelplassen mens Jan Rune sa “lat som du ikke fryser”. Så lo vi. Det gjorde vi mye i løpet av uka. Le. Selvsagt ser du ikke søppelcontaineren på bildene. Bare den fantastiske utsikten. Den ville og vakre naturen. Og meg da. Den mannlige modellen kom sent tirsdag kveld. Johan. Mannen som snakker svensk med sørlandsk aksent. Nå var det Johan sin tur, og jeg fikk fri. Været på fjellet skifter fort. Mye av tiden må vi vente på været. Johan fikk den koselige modelljobben i sludd. Det snødde. Blåste. Torsdag morgen.  Jeg kikket på termometeret. Det viste minus 45,8 grader. Jeg kikket ut. Snøfnugg på størrelse med kattunger deiser i bakken. Noen lyver, og  det er nok ikke vinduet. Det var ikke Sibir-tilstander altså. YR fortalte oss at det var rundt null grader. Jan Rune ropte at nå var det et lite glimt av sol. Oooog der var det borte. Hilde ropte at det var sluttet å snø. Ånei. Det ble lite fotografering de neste dagene. I slutten av uka fikk vi besøk av fire ungdommer. Tidenes kuleste! Vi tok litt bilder. Så hadde vi litt snøballkrig. Så tok vi enda flere bilder. Innimellom måtte vi danse litt Macarena for å holde varmen. En fin film av det finner du her. På slutten av dagen tok jeg meg en tur i alpinbakken alene. Det gikk etterhvert opp for meg hvorfor jeg så og si var helt alene i bakken. Drittføre. Kuling og sludd. Jeg ba om at bakken skulle hoppe opp og gi meg en på trynet. Dere kan glede dere til neste års vinterkolleksjon fra Stormberg! ]]>