Jeg er ingen navigatør. Ingen los. Som regel trenger jeg GPS-en på telefonen for å finne frem. Det er ikke så lenge til jeg skal ut i skogen helt på egenhånd. Jeg er helt nødt til å bli flinkere til å navigere.

Kompass er fascinerende. Eller, egentlig er det jo jordmagnetismen som er fascinerende. Vi vet hva det er, men er ikke sikker på hvor det kommer fra. Jeg har mange kompass. Ett til pynt i stua, ett som smykke rundt halsen og selvsagt ett til å ha på tur. Så har jeg det som er tegna på kroppen da. En tatovering. Anker og kompass. Uten at jeg skal bli helt Miami Ink her altså, men den tatoveringen tok jeg i en periode hvor jeg følte jeg hadde mistet litt feste og retning i livet. Jeg har blitt veldig glad i den.

Da jeg var på tur med Dag Inge spurte han meg plutselig “Kan du peke ut nord? Ikke se på kompasset”. Jeg kikket rundt meg. Det var blitt mørkt. Det var ingenting som ga meg noen hint om hva som kunne være nord. Ingen trær, ingen sol, ingen maurtue. Jeg ante ikke.

Hvordan finne nord ved hjelp av stjernene? Du er selvsagt avhengig av at det er stjerneklart. Finn Karlsvogna. Se for deg ryggen på det som ville vært vogna, og finn den øverste stjernen. Finn omtrentlig avstand mellom den øverste og nederste stjernen i ryggen på vogna.

Fra den øverste stjernen skal du nå legge den avstanden fire ganger etter hverandre, oppover. Da møter du på Stella Polaris. Polarstjernen. Nordstjernen. Strekk hånda di fra Polaris og ned mot horisonten. Der er nord.

Kart og kompass Jo da, som alle andre løp også jeg orientering på skolen. Jeg vet at toppen av et kart er nord, men det er omtrentlig der mine kart- og kompassferdigheter stopper. Heldigvis finnes det noen å spørre. Jeg meldte meg på et kurs i regi av Den Norske Turistforeningen. Det kan absolutt anbefales.

Jeg skal ikke gi en avhandling på hvordan man behersker kart og kompass, men jeg kan dele litt av det jeg lærte og hvordan du kan komme i gang. – Toppen av kartet er alltid nord. Det vil jo si at bunnen er sør, høyre er øst og venstre vest. Det er en fordel å orientere seg ved å ha kartet pekende mot nord. – Legg merke til målestokken. For eksempel: 1:20.000 vil si 1cm på kartet er 20.000 cm i virkeligheten. Det er litt klønete å forholde seg til. Stryk de to siste nullene. Det vil si at 1 cm på kartet er 200 meter i virkeligheten. – Legg merke til ekvidistansen.  De sier noe om terrengformasjon og høydekurver. Det vises på kartet som brune linjer. Er ekvidistansen på fem meter, så vil det være fem meter mellom hver brun linje. Er disse tette er det bratt. Det kan av og til være vanskelig å se om det går opp eller ned. På større kart står det ofte høyde. Likevel kan en regel være å kikke etter knoller på kartet – klare brune ringer på kartet – det er topper. Elver og bekker ligger som regel ikke på topper. – Husk på ekvidistansen når du skal regne ut avstand fra et punkt til et annet. Flere tips finner du  her. ]]>