[/caption] Under møtet i dag holdt Ian Fry, delegat fra Tuvalu, en gripende appell. Han var på gråten. Han fortalte at da han våknet i dag morges, startet han å gråte. Dette er vanskelig for en voksen mann, fortalte ham. Det høyeste punktet på Tuvalu er bare 4 meter over havet, og de fleste som bor på den utsatte øya bor bare 2 meter over havet. Landet er ekstemt utsatt for klimaendringer, og er et av de landene som først kommer til å forsvinne dersom vi ikke klarer å få til en bindene og ambisiøs klimaavtale. “Vår skjebne ligger i deres hender”, sa Ian Fry. ]]>
Fint at du er engasjert med dette!!
Med hensyn til Tuvalu, så er det jo trist for hans folk at det ser ut til å bli umulig å bo på øyene deres, men hva når/om det kommer naturlige klimavariasjoner, som det alltid har vært? Dersom man bor under en fjellvegg må man regne med steinsprang (men skal ikke akseptere at folk kaster stein på huset.) Naturlige klimavariasjoner VIL være stadig aktuelt. Mange her i landet har tidligere måttet flytte fra gårdene sine fordi isbreene vokste i kaldere perioder, og tok gårdene.
Onkel Øivind
Tuvalus befolkning har allerede begynt å forlate øyene. Nærmere 4000 har emigrert til New Zealand, og de resterende 10 000 forbereder seg på å måtte forlate sine hjem.
Dette stiller i en helt annen klasse enn nordmenn som forlot sine gårder pga. utvidelse av breer. Her er det snakk om en nasjon, en kultur, en stat som er i ferd med å bukke under.