Å gjøre – et verb som visst er mer interessant å diskutere i Stortinget enn politikk. La meg presisere; det som blir diskutert er bøyningen av verbet, altså hva man gjorde og hva man skulle ha gjort.
Jeg har i dag fulgt med på møter i Stortinget via nett-TV.(Ja, jeg veit det kanskje er i overkant nerdete, eller strebersk om du vil.)

Det er påfallende hvor mye av diskusjonen i det siste har handlet om hva de ulike partiene mente og gjorde i fjor, i forfjor og flere år før det.

Utsettingen av rensingen av gasskraftverket på Mongstad er et godt eksempel på en sak hvor man er mer interessert i å gå gasskrafthistorien i sømmene, enn å diskutere hvordan vi skal sørge for at rensingen kommer på plass. Det samme ser vi når man diskuterer kraftsituasjonen i Midt-Norge. Er mennesket genuint interessert i å vite hvem som har skylda? Er det egentlig interessant hvem som sa ”ja” og ”nei” til Ormen Lange?

Jo da, jeg er også en av dem som liker å si ”Hva var det jeg sa?” Miljøbevegelsen advarte mot utbygningen av Ormen Lange. Både på grunn av klimagassutslippene, og på grunn av at Ormen Lange krever enormt mye kraft. Kraft som man i Midt-Norge ikke har.   

Det som faktisk er interessant er jo hva man skal gjøre for å løse kraftkrisa i Midt-Norge, eller rense gasskraftverket på Mongstad (og Kårstø). Det som er interessant er hvem som er tøffe nok til å ta avgjørelsene som trengs. Hvem har den politiske viljen? Det som er interessant er tiltakene for å løse den anstrengte kraftsituasjonen, tiltakene for å kutte klimagassutslippene og tiltakene til å bli fornybar-nasjon. Det som er med andre ord er interessant, det er handling.

Jeg blåser i hva du gjorde i går. Jeg vil vite hva du gjør i dag og hva du skal gjøre i morgen.

Jeg har undersøkt Norges oljevirksomhet i utlandet. Det er ikke pent…

Norge håver inn penger på olje- og gassproduksjon. En business som spyr ut klimagasser, og skaper klimaendringer som truer mennesker over hele verden. Virksomheten lokalisert i Norge er skitten nok i seg selv, men vår virksomhet i utlandet er i mange tilfeller et sorgens kapittel.

Den norske stat er hovedaksjonær i Statoil med en eierandel på 67 prosent i selskapet. Selskapet har prosjekter i flere land med mangel på demokrati, stor korrupsjon og hvor menneskerettighetene ikke blir ivaretatt. Men befolkningen er lutfattig, går pengene fra oljevirksomheten i disse landene til en liten elite, og i den norske statskasse. Jeg kaller det et moderne vikingtokt.

I følge Norsk Utenrikspolitisk Institutt går det ofte dårlig med land som har store olje- eller naturressurser. De har gjerne et udemokratisk styresett, oljeinntektene ender opp hos myndighetene og en liten elite.

Nigeria:
Nigeria er et land som er rikt på olje, men grunnet korrupsjon og økonomisk kaos har ikke rikdommen fra oljeindustrien kommet landets innbyggere til gode. 58 prosent av befolkningen i Nigeria lever på under 1 US dollar dagen. Oljen står for 20 prosent av brutto nasjonalprodukt, 95 prosent av de utenlandske investeringene og 65 prosent av statsbudsjettet.

Det er misnøye i lokalbefolkningen i landet på grunn av utblåsninger hvor folk bor, som har medført alvorlige helseproblemer. Oljesøl har også tatt liv av fisk og vegetasjon som befolkningen er avhengig av. Tilgangen på rent drikkevann et problem på grunn av oljevirksomhet.
Statoil har eierandeler i Nigerias største produserende dypvannsfelt.

Angola:
Angola er et fattig land med utbredt korrupsjon. Det er en arbeidsledighet på 50-70 prosent, og hele 40 prosent kan ikke lese eller skrive.

Det herjet borgerkrig i landet frem til 2002. Krigen sørget for en alvorlig økonomisk situasjon, og preget politiske og sosiale institusjoner. Sykehusene var uten medisiner og skolene uten bøker.

Angola er det landet hvor Statoil produserer mest olje, bortsett fra Norge. Selskapet har vært i landet siden 1991, og har en egenproduksjon på 200 000 fat olje hver dag. I fremtiden kan Norge tjene mer penger på olje i Angola, enn vi i dag gir i bistand til hele Afrika. I Angola har Statoil 30 lokale ansatte.

Aserbajdsjan:
Dagbladet har nylig skrevet en artikkel om Norges oljevirksomhet i Aserbajdsjan. Artikkelen kan leses her.

Aserbajdsjan fant verdens første oljebrønn i 1847. En betydelig del av verdens oljeproduksjon kommer fra Aserbajdsjan. Produksjonen i landet er omlag 500 000 fat om dagen, til sammenligning produserer Norge om lag 2 millioner fat pr dag.

Landet sliter med fattigdom, forurensing og korrupsjon. 44 prosent av befolkningen lever på eller under fattigdomsgrensen. Menneskerettighetene blir heller ikke ivaretatt.
Statoil har vært i Aserbajdsjan i 16 år. Statoil er Aserbajdsjans største investor, og eier 25,5 prosent av feltet Shah Deniz. Statoil produserte i fjorolje tilsvarende 3 milliarder kroner. Pengene går til Norge. 42 lokale aserbajdsjanere arbeider i Statoil.

Norge tjener penger i land med store demokratiske utfordringer. Land hvor menneskerettighetene ikke blir ivaretatt. Norge pumper opp olje i land hvor virksomheten forurenser og truer lokalbefolkningens helse og tilførselen av rent drikkevann. Norge pumper opp olje i land hvor pengene ender opp hos en liten elite, og bidrar til korrupsjon. Norge pumper opp olje og gass som bidrar til alvorlige klimaendringer, som truer mennesker over hele verden. Spesielt dem som er mest fattig fra før av.

Jeg syns ikke det er særlig ålreit…

Statoil har virksomhet i mange land i verden. Listen finner du her.

Kilder:

Statoil
RORG
Dagbladet
Wikipedia
Klassekampen
Sosialistisk Ungdom

Til Jens:  “Göran is pretty, he is smart. He is everything you’re not”

Jenter for Göran

Den nystartede heiagjengen “Jenter for Göran” møtte i dag Göran Persson, som deltar på klimaseminaret nordiske SAMAK arrangerer i Oslo. Heiagjengen mener Arbeiderpartiet har mye å lære av Sveriges tidligere statsminister, Göran Persson, som deltar på seminaret.

Alle jentene syns Göran er en skikkelig tøffing. Han ville gjøre Sverige uavhengig av olje innen 2020. Selv om Jensemann er en kjekkas, så er politikken skikkelig usexy ass! Mest mulig olje og gass er bare så last year liksom.

Göran Persson møtte heiagjengen hans utenfor Folkets Hus, og syntes å sette pris på velkomsten. Til konferansen kommer også Gro Harlem Brundtland,  Jonas Gaht Støre og Roar Flåthen. Natur og Ungdom mener at Arbeiderpartiet har mye å lære av svenske Persson. De viser til at Pesson i sin tid som statsminister satte i gang et arbeid for å gjøre Sverige uavhengige av olje innen 2020 og selv ledet kommisjonen som utredet hvordan dette skulle gjennomføres.

Göran møter heiagjengen sin

- Gøran er hot, Jens er not!
Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen tegner til p bli en av de viktigste sakene i valgkampen, men Arbeiderpartiet har ikke villet ta stilling til hvorvidt det bør åpnes for oljeboring i disse områdene. Natur og Ungdom kaller APs standpunkt for “pinglete”, og mener velgerne bør styre unna Stoltenberg ved høstens valg.

- LO og AP er totally umoderne! De er klima som er på moten, og olje og gass er på  vei ut.  Get over it,  seriøst liksom. Vi håper Göran strammer opp de norske guttene, så de blirr like tøffe som ham.

Vil du lese mer om tullegutten, Jens?
Sjekk ut Dagbladet.