Gjøre – gjør – gjorde – (skulle ha) gjort

Å gjøre – et verb som visst er mer interessant å diskutere i Stortinget enn politikk. La meg presisere; det som blir diskutert er bøyningen av verbet, altså hva man gjorde og hva man skulle ha gjort.
Jeg har i dag fulgt med på møter i Stortinget via nett-TV.(Ja, jeg veit det kanskje er i overkant nerdete, eller strebersk om du vil.)

Det er påfallende hvor mye av diskusjonen i det siste har handlet om hva de ulike partiene mente og gjorde i fjor, i forfjor og flere år før det.

Utsettingen av rensingen av gasskraftverket på Mongstad er et godt eksempel på en sak hvor man er mer interessert i å gå gasskrafthistorien i sømmene, enn å diskutere hvordan vi skal sørge for at rensingen kommer på plass. Det samme ser vi når man diskuterer kraftsituasjonen i Midt-Norge. Er mennesket genuint interessert i å vite hvem som har skylda? Er det egentlig interessant hvem som sa ”ja” og ”nei” til Ormen Lange?

Jo da, jeg er også en av dem som liker å si ”Hva var det jeg sa?” Miljøbevegelsen advarte mot utbygningen av Ormen Lange. Både på grunn av klimagassutslippene, og på grunn av at Ormen Lange krever enormt mye kraft. Kraft som man i Midt-Norge ikke har.   

Det som faktisk er interessant er jo hva man skal gjøre for å løse kraftkrisa i Midt-Norge, eller rense gasskraftverket på Mongstad (og Kårstø). Det som er interessant er hvem som er tøffe nok til å ta avgjørelsene som trengs. Hvem har den politiske viljen? Det som er interessant er tiltakene for å løse den anstrengte kraftsituasjonen, tiltakene for å kutte klimagassutslippene og tiltakene til å bli fornybar-nasjon. Det som er med andre ord er interessant, det er handling.

Jeg blåser i hva du gjorde i går. Jeg vil vite hva du gjør i dag og hva du skal gjøre i morgen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *