Jeg har undersøkt Norges oljevirksomhet i utlandet. Det er ikke pent… Norge håver inn penger på olje- og gassproduksjon. En business som spyr ut klimagasser, og skaper klimaendringer som truer mennesker over hele verden. Virksomheten lokalisert i Norge er skitten nok i seg selv, men vår virksomhet i utlandet er i mange tilfeller et sorgens kapittel. Den norske stat er hovedaksjonær i Statoil med en eierandel på 67 prosent i selskapet. Selskapet har prosjekter i flere land med mangel på demokrati, stor korrupsjon og hvor menneskerettighetene ikke blir ivaretatt. Men befolkningen er lutfattig, går pengene fra oljevirksomheten i disse landene til en liten elite, og i den norske statskasse. Jeg kaller det et moderne vikingtokt. I følge Norsk Utenrikspolitisk Institutt går det ofte dårlig med land som har store olje- eller naturressurser. De har gjerne et udemokratisk styresett, oljeinntektene ender opp hos myndighetene og en liten elite. Nigeria: Nigeria er et land som er rikt på olje, men grunnet korrupsjon og økonomisk kaos har ikke rikdommen fra oljeindustrien kommet landets innbyggere til gode. 58 prosent av befolkningen i Nigeria lever på under 1 US dollar dagen. Oljen står for 20 prosent av brutto nasjonalprodukt, 95 prosent av de utenlandske investeringene og 65 prosent av statsbudsjettet. Det er misnøye i lokalbefolkningen i landet på grunn av utblåsninger hvor folk bor, som har medført alvorlige helseproblemer. Oljesøl har også tatt liv av fisk og vegetasjon som befolkningen er avhengig av. Tilgangen på rent drikkevann et problem på grunn av oljevirksomhet. Statoil har eierandeler i Nigerias største produserende dypvannsfelt. Angola: Angola er et fattig land med utbredt korrupsjon. Det er en arbeidsledighet på 50-70 prosent, og hele 40 prosent kan ikke lese eller skrive. Det herjet borgerkrig i landet frem til 2002. Krigen sørget for en alvorlig økonomisk situasjon, og preget politiske og sosiale institusjoner. Sykehusene var uten medisiner og skolene uten bøker. Angola er det landet hvor Statoil produserer mest olje, bortsett fra Norge. Selskapet har vært i landet siden 1991, og har en egenproduksjon på 200 000 fat olje hver dag. I fremtiden kan Norge tjene mer penger på olje i Angola, enn vi i dag gir i bistand til hele Afrika. I Angola har Statoil 30 lokale ansatte. Aserbajdsjan: Dagbladet har nylig skrevet en artikkel om Norges oljevirksomhet i Aserbajdsjan. Artikkelen kan leses her. Aserbajdsjan fant verdens første oljebrønn i 1847. En betydelig del av verdens oljeproduksjon kommer fra Aserbajdsjan. Produksjonen i landet er omlag 500 000 fat om dagen, til sammenligning produserer Norge om lag 2 millioner fat pr dag. Landet sliter med fattigdom, forurensing og korrupsjon. 44 prosent av befolkningen lever på eller under fattigdomsgrensen. Menneskerettighetene blir heller ikke ivaretatt. Statoil har vært i Aserbajdsjan i 16 år. Statoil er Aserbajdsjans største investor, og eier 25,5 prosent av feltet Shah Deniz. Statoil produserte i fjorolje tilsvarende 3 milliarder kroner. Pengene går til Norge. 42 lokale aserbajdsjanere arbeider i Statoil. Norge tjener penger i land med store demokratiske utfordringer. Land hvor menneskerettighetene ikke blir ivaretatt. Norge pumper opp olje i land hvor virksomheten forurenser og truer lokalbefolkningens helse og tilførselen av rent drikkevann. Norge pumper opp olje i land hvor pengene ender opp hos en liten elite, og bidrar til korrupsjon. Norge pumper opp olje og gass som bidrar til alvorlige klimaendringer, som truer mennesker over hele verden. Spesielt dem som er mest fattig fra før av. Jeg syns ikke det er særlig ålreit… Statoil har virksomhet i mange land i verden. Listen finner du her. Kilder: Statoil RORG Dagbladet Wikipedia Klassekampen Sosialistisk Ungdom ]]>