Demokratiet for miljø

Jeg har det siste året jobbet tett med den europeiske miljøbevegelse. Det er spennende å se hvordan andre NGO-er jobber utenfor Norge. En erfaring jeg har fra disse møtene er at Natur og Ungdom i Norge sannsynligvis er en av de sterkeste miljøorganisasjonene for ungdom, i hele Europa. Hvordan kan man måle dette?

Jo da, medlemstall er en ting, og økonomi selvsagt. Likevel er det et vesentlig tema som ofte kommer opp når vi diskuterer organisasjonenes innflytelse på et lands politikk, demokrati eller mangel på sådan. Kroatias ungdomsdelegat til internasjonale klimaforhandlinger blir nektet deltakelse fordi han arrangerer aksjoner. Miljøorganisasjonene i Russland blir arrestert for å delta i fredlige demonstrasjoner, og staten stenger kontorene deres på grunn av mangel på brannslukkingapparat. En miljøverner fra Litauen sa til meg nylig at problemet med å arbeide med miljøsaker i Litauen i stor grad er på grunn av korrupsjon, og mangel på et reelt demokrati. Det er ikke det at de ikke blir hørt, de får ikke lov til å bli hørt.

fenner_clouds

Det er forstålig at folk ikke har hovedfokus på klima og miljø, når de har større utfordringer i forhold til korrupsjon, krig, mangel på mat og rent vann. Dette er også ett av hovedproblemene i forhold til internasjonale klimaforhandlinger. Fattige land er dårlig representert, med kanskje bare et par delegater. Mens den rike delen av verden har med seg en horde delegater. Likevel er det de få delegatene fra de fattige landene som skriker høyest, fordi de er de eneste som tar klimakrisen på alvor. Selvsagt, det er jo de det går ut over. Mange av de rikeste landene i verden stiller seg bak 2 gradersmålet, altså at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn 2 grader. Alliansen av Små Øystater (AOSIS) krever at dette målet må bli satt til 1, 5 grad. Dersom temperaturen øker mer enn det, vil de forsvinne.

Å kunne drive med miljøvern i Norge er en luksus-”hobby”, fordi jeg ikke trenger å bekymre meg for om jeg har mat i morgen. Jeg skal ikke bagatellisere det å være miljøverner. Det er forferdelig viktig! Nettopp fordi at dem det går ut over, den fattige delen av verden, egentlig har annet å stri med.
Jeg blir ikke arrestert dersom jeg protesterer fredlig mot makta. De tar seg tid til å møte oss, høre på hva vi har å si. At de sjeldent innfrir kravene våre er en annen sak, men vi fikk i allefall lov til å kreve.

Om demokratiet i seg selv er godt for jorda, er et annet spørsmål. Dersom flesteparten av befolkningen ønsker å øke utvinningen av olje, kull og gass, rasere regnskogen eller bygge atomkraftverk, må det da gjennomføres? Om man med viten og vilje går inn for å vedta halsbrekkende prosjekter, til tross for vissheten om at det vil skade vår jord, må det da gjennomføres hvis flertallet av en befolkning krever det?

Jeg tenker, funderer. Jeg er tilhenger av demokratiet. Likevel kan vi ruinere vår jord, dersom flertallet vil det. Man kan setter økonomisk vekst og forbruk foran miljø og klima, og bruke mer ressurser enn jorda egentlig har. Men da vil vi til slutt ha ingenting. Men det er greit hvis flertallet vil det.

Jeg veit, jeg er banal. Det er ikke så svart-hvitt. Jeg bare tenker…

…derfor er jeg.

2 thoughts on “Demokratiet for miljø

  1. …. og du er ikke alene…
    Thomas Chr. Wyller var svært opptatt av temaet – demokrati og miljøvern – i etterkant av Brundtland-kommisjonens rapport. En del av avisartiklene hans er utgitt i bokform, så der kan du finne korte og konsise kommentarer om emnet.

    Ellers sa vel Churchill at demokrati er noe drit, men det er det beste vi har (veldig fritt sitert).

    Med 4 år mellom valgene, så sier det seg jo selv at det er vanskelig å ta kostnader på kort sikt for å høste større gevinster på lang sikt (short term pain – long term gain).

    Jeg driver jo fremdeles og padler rundt i skjærgården, og ser resultatet av lokalt demokrati:
    http://www.homoludens.no/2009/09/07/byggeforbud-i-strandsonen/
    Kortsiktig tenkning ødelegger. Tenk i innføre et forbud (demokratisk av Stortinget), og så vannes forbudet ut (demokratisk av kommunene). Hvor står demokratiet sterkest? Jeg tror jo at penger, bekjentskaper osv har enklere spillerom lavere i forvaltningen, mens det er enklere å være prinsipiell på Stortinget. Men, det største partiet er jo ikke representert der. Hvis alle hjemmesitterne hadde stemt på ETT parti, så ville de ha fått rent flertall (hvis valgdeltagelsen er lav nok). Hva slags legitimitet gir det til de som styrer? Er det demokratisk?

    Før valget startet Ingunn og jeg nettsiden http://www.reduksjonspartiet.no. Her er logikken:
    1. Dagens ressursforbruk i den rike verden fordrer 2-3 nye jordkloder på sikt – at vi finner dem er lite sannsynlig.
    2. Da må vi i så fall nekte det store flertallet av verdens befolkning vår materielle levestandard. Dette vil nok noen (inkl undertegnede) hevde er lite etisk.
    3. Så må vi altså endre livsstil (eller tvinne tommeltotter til teknologien kommer for å redde oss).

    Teknologi er en DEL AV løsningen, men i høy grad også en DEL AV problemet… Jeg tror dette handler MEST om livsstil og verdier, og har stor forståelse for Gore som snakket om at vi nå står overfor en MORALSK utfordring…

    Jeg – og mange med meg – setter pris på at du ER. Fortsett med det!

  2. Tøft innlegg Maulin! 🙂 Men seff er demokrati viktigere enn miljøvern! Det handler å se at andre mennesker ikke vil det samme som en selv – eller at en selv nødvendigvis alltid har rett. Problemet er hovedsaklig at demokratiet, både globalt og lokalt, er såpass dårlig at folk ikke får stappa i seg nok info til å trekke fornuftige beslutninger. Tenker jeg. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *